Kjære journalist Espen Hågensen Rusdal, jeg håper du er ironisk i innlegget ditt “Harry-blekk”. Du sier, og jeg siterer deg ordrett “ tatoveringer er kunstens svar på svenskehandel”. Det du kanskje ikke visste er at mange andre av oss tatoverte IKKE dro på ferie for å tatovere oss eller vent, jo det kan hende hvis tatovøren… Continue reading Kjære journalist Espen Hågensen Rusdal, jeg håper du er ironisk…
“Hva skjer i livet ditt om dagene da?” Jeg ble ett sekund satt ut av spørsmålet og visste ikke helt hvordan jeg skulle svare på det. For første gang på over ti år skjer det IKKE noe som helst stressende i livet mitt. For en gang skyld er det faktisk stille… Deilig! Det har vært… Continue reading The sound of silence
Magefølelsen sa det var noe kvelden før fordi det var noe i hele atmosfæren på jobb som vi “endelig” hadde sluttet å ignorere og da mailen kom dagen etter visste vi. Nå skjer det igjen. Nye nedbemanninger. Det går ett lavt gisp gjennom hele gjengen, men vi har vært igjennom det før og vet hva… Continue reading Avskjed på grått papir
Du får hva du er De ordene hjemsøker meg den dag i dag. Ordene ble sagt etter at jeg ble forsøkt sjekket opp av en venn av en venn, en sommerdag i starten av tjueårene, og jeg høflig hadde sagt nei. Jeg hadde nettopp gått ut av ett av og på forhold som hadde vart… Continue reading Du får hva du er
Det er blitt sagt så mye du vet ikke er sant, for krig skulle det bli da du undervurderte meg og min kampvilje. Jeg gikk, tok opp kampen og du ble rasende. Selv om tiden har gått kommer det fortsatt tilbakemeldinger fra mennesker jeg tidligere har truffet og folk jeg ikke har møtt før, som blir til en… Continue reading Utad & realiteten
Det er når man venter at tiden går så sakte…jeg hører pusten som sakte går inn og ut men det tar lenger og lenger tid mellom hvert pust. Jeg sitter ved siden av og følger med. Vil ikke sove, jeg vil være der…hele veien inntil du ikke lenger er. Vi ser på deg og ser… Continue reading Tenn ett lys
Søvnen har så smått begynt å komme tilbake etter ett strengt regime de siste ukene. Hodet tok kvelden men søvnen ville ikke komme uansett hva jeg prøvde. Senga som jeg er så glad i ble en fiende og jo mindre jeg sov jo mer stressa ble jeg. Omgangsyken/matforgiftning hjalp ikke på det heller. Jeg måtte… Continue reading Ett ben mindre…
Det ble jul. Pakkeselet meg stod tidlig opp for å forsøke å komme seg tidlig på jobb, men på grunn av utrolig dårlig pakkelogistikk ble det en heller vanskelig affære å komme seg til bussen på normal tid. To busser senere var jeg på jobb og tiden gikk… Continue reading Vi klarte det!
Året 2014 er på hell og det er nå kun uker igjen før vi fester oss inn i ett nytt år. Snørr og tårer preger mye av året som har gått, og jeg har måttet finne frem kampviljen når jeg har hatt mest lyst til å gi opp og innse at jeg faktisk har evnen til… Continue reading På hell og inn i ett nytt
I dag sa jeg ett aller siste farvel, og selv om jeg så deg legges i kiste tidligere gjorde det fortsatt vondt å se den der fremst i kirken, og blomstene mamma, de var så vakre. Vi åpnet med en av dine yndlingslåter: Den blå salme av Bjørn Eidsvåg, før pappa holdt en nydelig tale… Continue reading Størst av alt er kjærligheten
Mitt liv som fomlefisk 