2017 ble året der jeg jobbet hakket mer enn lurt var, men det ga uttelling i form av fast jobb. Dette ble året der jeg fikk mange nye muligheter, takket ja til de og ikke angra et sekund eller to på akkurat det. Blitt enda litt bedre kjent med mine fantastiske kollegaer som viser hva… Continue reading Hva skjedde egentlig i året som var…?
Dette ble året da livet snudde seg 180 grader rundt og forandringene kom på løpende bånd. Jeg fikk Oslo Lufthavn Gardermoen som jobb og fått mange fantastisk tøffe kollegaer som virkelig kan backe hverandre opp og samtidig tøyse og le på de kjipeste av de kjipe dagene. Dette er også året da vennskap viste hva… Continue reading Året da livet snudde seg 180 grader
Vi følger strømmen av mørkkledde mennesker som går mot Rosenkrantztårnet. Skritt for skritt nærmer vi oss målet med sommerfugler i magen. Endelig skal vi synge høyt på sangene vi har hørt på store deler av bilturen opp til Bergen. Nå skal vi endelig, sammen, se Volbeat live. Historien vår starter i 2013 da Volbeat slipper… Continue reading Noe ødelagt som blir helt igjen
1. Dosetet vil aldri være nede. Gi opp med en gang. Du blir nemlig nedstemt her. Ta heller ned det selv og ikke irriter deg. Det er nytteløst… 2. Stua vil se ut som en ungkarsleilighet frem til du tar frem din feminine side og setter foten ned. Pornofilmer i stua og ting som absolutt… Continue reading Når du bor i kollektiv med to gutter…og er jente selv.
Nå i sommer, en sen sommerkveld der Dorthe og jeg løste verdensproblemer over tre flasker vin, begynte vi så smått å snakke om bryllup. Jeg visste at hun og Terje hadde snakket løst om at de ville gifte seg en stund og vi satt på balkongen min og luftet ideer om hva slags utdrikningslag vi ville ha da Dorthe… Continue reading Fra kaffedate til forlover
Jeg vet ikke om jeg er sint, såret eller bare likegyldig. Det eneste jeg vet er at jeg ikke er sikker på om jeg klarer å være der på tirsdag. Akkurat det har jeg visst siden dagen mamma døde. Jeg har vokst opp i et hjem som familie uten blodsbånd men en familie var vi. Jeg… Continue reading Ikke da, hvorfor nå?
Kjære journalist Espen Hågensen Rusdal, jeg håper du er ironisk i innlegget ditt “Harry-blekk”. Du sier, og jeg siterer deg ordrett “ tatoveringer er kunstens svar på svenskehandel”. Det du kanskje ikke visste er at mange andre av oss tatoverte IKKE dro på ferie for å tatovere oss eller vent, jo det kan hende hvis tatovøren… Continue reading Kjære journalist Espen Hågensen Rusdal, jeg håper du er ironisk…
