Jeg vet ikke om jeg er sint, såret eller bare likegyldig. Det eneste jeg vet er at jeg ikke er sikker på om jeg klarer å være der på tirsdag. Akkurat det har jeg visst siden dagen mamma døde. Jeg har vokst opp i et hjem som familie uten blodsbånd men en familie var vi. Jeg… Continue reading Ikke da, hvorfor nå?
I dag skåles det inn i et nytt år med tilhørende bobler, glitter og gode venner. 2015 tas straks over av 2016. Jeg har aldri manglet kamp- og stå på vilje men dette året har den virkelig blitt satt på en prøve i jakten på ny jobb. Jeg innser at jeg skal være glad for at… Continue reading Goodbye 2015, bring it on 2016; I´m ready!
Du får hva du er De ordene hjemsøker meg den dag i dag. Ordene ble sagt etter at jeg ble forsøkt sjekket opp av en venn av en venn, en sommerdag i starten av tjueårene, og jeg høflig hadde sagt nei. Jeg hadde nettopp gått ut av ett av og på forhold som hadde vart… Continue reading Du får hva du er
Det er når man venter at tiden går så sakte…jeg hører pusten som sakte går inn og ut men det tar lenger og lenger tid mellom hvert pust. Jeg sitter ved siden av og følger med. Vil ikke sove, jeg vil være der…hele veien inntil du ikke lenger er. Vi ser på deg og ser… Continue reading Tenn ett lys
Søvnen har så smått begynt å komme tilbake etter ett strengt regime de siste ukene. Hodet tok kvelden men søvnen ville ikke komme uansett hva jeg prøvde. Senga som jeg er så glad i ble en fiende og jo mindre jeg sov jo mer stressa ble jeg. Omgangsyken/matforgiftning hjalp ikke på det heller. Jeg måtte… Continue reading Ett ben mindre…
Året 2014 er på hell og det er nå kun uker igjen før vi fester oss inn i ett nytt år. Snørr og tårer preger mye av året som har gått, og jeg har måttet finne frem kampviljen når jeg har hatt mest lyst til å gi opp og innse at jeg faktisk har evnen til… Continue reading På hell og inn i ett nytt
Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg. Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg… Continue reading Du er borte…
Mennesker kan være så onde med hverandre. Velmenende kommentarer som kommer jevnling fra personer som er nær deg eller klassekamerater som ikke ønsker at du skal eksistere, kan ødelegge mye mer enn dere kanskje er klar over. Mobbing er ikke bare noe som skjer i en klasse på en skole, bak en skjerm eller bak… Continue reading Hun som gjerne ville
Noen ganger hverken kan eller vil alle tanker ut og ikke alle tanker og følelser er ment for offentligheten. I deg, min lille sorte bok, er sidene fulle av disse tankene. Side opp og side ned er fyllt med mine innerste tanker og følelser. Av raseri, tårer, empati, apati… Tanker jeg ikke kan dele med noen,… Continue reading Min lille sorte bok…
Hodet går på høygir igjen. Jeg er sliten og det er blitt for mange ting som plutselig skal skje på en gang og prossesseres samtidig. For liten tid til alt. “Jeg” strekker igjen ikke til. Jeg vet hvordan ett at punktene på min mentale liste ender uansett hvor mye jeg ønsker at det ikke skal… Continue reading På høygir…
Mitt liv som fomlefisk 